Klubblegenden Roar Christensen

I dag er det karrieren til Roar Christensen jeg tar for meg. Hans tid i grovfjordtrøya omfatter to perioder. Den første fra debuten i 1987 og fram til 1995, før han året etter tok overgang til Tromsø og fotballeventyret i vår øverst liga. Her toppet det seg med cupmesterskap i 1996, selv om Roar, pga skade, ikke fikk spille cupfinalen mot Bodø/Glimt. Seier 2-1.

Hans andre kapittel i moderklubben startet etter avslutningen av Tromsø-oppholdet. Det ble hele 10 sesonger i godt voksen alder for Grovfjord (2007-2016) med 86 seriekamper i denne perioden. I alt spilte Roar 239 seriekamper for de oransje.

Med 29 år mellom første og siste seriekamp har han bare Nils Olav Markussen (1972 – 2006) foran seg på den eksklusive lista. Nå var det mer en tilfeldighet (spillermangel) som gjorde at Nils Olav (trener) måtte ta på seg grovfjordtrøya i 2006. Han hadde egentlig lagt opp i 1994 slik at Roar er den spilleren med lengst sammenhengende fotballkarriere.

Som en kuriositet kan nevnes at Roar, i sin siste kamp, spilte sammen med sønnene til tre av sine lagkamerater fra debuten i 1987. Hvor mange har gjort noe lignende? Hvem det er, se lagoppstillingene fra de to kampene.

I sine yngre dager var Roar også en habil skiløper og ble bl. a to ganger sonemester, i tillegg til deltakelse i kretsmesterskap og nordnorsk mesterskap. Innenfor begge idrettsgrenene var viljen og treningsinnsatsen Roars varemerke og det som også var grunnlaget for en flott fotballkarriere.

Svein B

 Roar i duell med spillere fra Narvik Nor i en kamp på Narvik stadion, en gang på 90-tallet. 

Grovfjordlaget våren 1987. Altså før Roar var tiltenkt plass i troppen.

Ung og fremadstormende.

Etter sitt comeback, mot SOIF, 2.juni 2007.

Roar var svært delaktig for at det gikk bra med lagkamerat Bjørn Magnus Karlsson da sistnevnte svelget tunga i kamp mot Sortland 04.08.2007.

Siste gang Roar var med på lagbildet til A-laget. Det ble bare 4 kamper i 2015 og kun èn i 2016.